Den forverrede sikkerhetssituasjonen i Danmark og Sverige etter en rekke demonstrasjoner med koranbrenning gjør at norsk politi følger ekstra nøye med:

– Hva som skjer i Sverige og Danmark kan derfor få betydning for hvordan politiet (og PST) vurderer risikoen ved slike markeringer i Norge, sier politiadvokat Kai Spurkland ved Oslo politidistrikt til Nettavisen.

Stortingsrepresentant Mahmoud Farahmand (H) sier det er en «hårfin balansegang» for politiet.

I Sverige og Danmark vurderer henholdsvis Säkerhetspolisen (SÄPO) og Politiets Efterretningstjeneste (PET) at terrortrusselen er forverret etter rekken av koranbrenninger. PST i Norge sier til VG at de er kjent med SMS-er som oppfordrer til hevn mot de som brenner koranen også er sendt ut i Norge. Tirsdag ble det kjent at slike SMS-er var sendt ut i Sverige.

I Norge er det grupperingen Stopp islamiseringen av Norge (Sian) som har stått bak markeringer med harde utfall mot islam og muslimer, inkludert blant annet brenning av koranen. Den siste tiden har disse markeringene ikke fått større oppmerksomhet. Den siste fant sted på Eidsvolls plass foran Stortinget 29. juli, mens to planlagte markeringer, én på Holmlia 26. mai og én på Tøyen 2. juni, ble avlyst på grunn av politiets sikkerhetsvurderinger knyttet til NATOs utenriksministermøte i Oslo 31. mai og 1. juni.

Ny Sian-markering foran Stortinget

22. september har Sian søkt om og igjen fått tillatelse til demonstrasjon foran Stortinget. Tidligere har Sian-markeringer blitt møtt med et stort antall motdemonstranter. Da Sian inviterte til de kalte «krenkefest» 29. august i 2020 samlet det seg mange mennesker som ønsket å tale Sian imot, og flere sto for skadeverk og forsøk på vold. Den gang grep politiet inn og stoppet markeringen etter to timer av frykt for liv og helse. Steiner og andre gjenstander ble kastet i retning Sian, og det ble kastet jernstenger mot politiet. 29 personer fra motdemonstrantene ble kjørt i arresten.

– Påvirkes av risikobildet andre steder

Oslo politidistrikt og politiadvokat Kaj Spurkland sier det er grunneier som mottar søknad og gir tillatelse til demonstrasjoner og markeringer.

På spørsmål om anmodninger om demonstrasjoner med koranbrenning framover vil bli sett i et nytt lys etter koranbrenningene i Sverige og Danmark og trusselvurderingene der, svarer Spurkland slik overfor Nettavisen:

– Politiet kan og skal vurdere risikoen ved politiske markeringer og treffe nødvendige tiltak for å redusere denne (herunder sette vilkår eller flytte arrangementet om nødvendig) enten det gjelder risiko for ordensforstyrrelser, trafikkhindringer eller vold og terror. Det er risikoen i umiddelbar tilknytning til arrangementet politiet skal vurdere, ikke risikoen for uønskede hendelser på andre tidspunkter eller andre steder. Når det er sagt, vil risikoen i tilknytning til det enkelte arrangement ofte bli påvirket av risikobildet andre steder. Dette gjelder særlig ved brenning av koranen og andre markeringer som får internasjonal oppmerksomhet og kraftige reaksjoner fra utlandet.

– Følger utviklingen i Sverige og Danmark

Oslo politidistrikt sier de følger utviklingen i våre naboland og gjør løpende vurderinger:

– Hva som skjer i Sverige og Danmark kan derfor få betydning for hvordan politiet (og PST) vurderer risikoen ved slike markeringer i Norge. Det er ingenting som hindrer norsk politi i å legge vekt på erfaringer fra utlandet, så lenge det er relevant for vurderingen av risikoen i Norge. Oslo politidistrikt følger utviklingen i Sverige og Danmark tett og gjør løpende vurderinger av risikoen i tilknytning til det enkelte arrangement i Norge.

Oslo politidistrikt peker på at de rettslige rammene for når politiet kan avslå, endre eller sette vilkår for politiske markeringer følger av politiloven som igjen tolkes i lys av bestemmelsene om ytringsfrihet og forsamlingsfrihet i grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon.

– Det er disse rammene politiet utfører sitt oppdrag innenfor. Spørsmålet om de rettslige rammene kan og bør endres, slik at det for eksempel kan legges vekt på andre typer hensyn enn i dag, er et politisk spørsmål, sier Spurkland i en e-post til Nettavisen.

Farahmand: – En hårfin balansegang

Norske politikere sier nei til forbud mot koranbrenning.

– Politiet har virkemidler til å gripe inn, slik de gjorde det før Natos toppmøte i Oslo, men det er en hårfin balansegang mellom å ivareta sikkerhetsmessige hensyn og begrense ytringsfriheten, sier stortingspolitiker Mahmoud Farahmand (H) til Nettavisen.

– Hvordan synes du politiet forvalter det handlingsrommet de har?

– Jeg synes politiet gjør en viktig jobb i en veldig krevende situasjon, men vi som politikere og samfunn må også vise at de vurderingene de gjør, har støtte.

– I Sverige snakker regjeringene nå om endringer i lovverket med innstramminger i ordensvedtektene, noe flere røster advarer mot å gjøre nå. Hva tenker du om å gi politiet større handlingsrom til å gripe inn i slike tilfeller?

– Det er jeg skeptisk til, og grunnen er at når du først åpner for å gå den veien, vet du ikke hvor det stopper. Hvis volden vinner fram, har vi tapt. Når det gjelder Sverige er det verdt å merke seg at iranske sjiamuslimske grupper har sterkt fotfeste, og det er disse grupperingene den iranske ledelsen roper på når de finner det opportunt. I Norge har vi kritisert kristenfundamentalisme i en årrekke, og på den måten har vi fått et åpnere samfunn. Det må også være rom for å kritisere andre religioner, sier Farahmand, som synes folk har opptrådt klokt i møte med Sians demonstrasjoner den siste tiden.

– Nordmenn har agert klokt. Hvis vi ikke gir Sian oppmerksomhet, blir koranbrenningen deres helt meningsløs, sier han.

Solberg: – Masse jeg er imot, som jeg ikke vil forby

Høyre-leder og tidligere statsminister Erna Solberg sier til NTB at politiet bør ha mulighet til å nekte noen å brenne koranen foran for eksempel foran en ambassade eller en moské. Hun sier hun mener politiet allerede har denne myndigheten.

– Jeg mener det er forkastelig og polariserende å brenne Koranen bare for å polarisere. Det er masse jeg er imot, som jeg ikke vil forby, sier Solberg til NTB. Hun sier hun samtidig har full respekt for at folk vil ytre seg mot religion.

Frp advarer for forhåndssensur

Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen svarer slik på Nettavisens spørsmål om norsk politi har de rettslige rammer de trenger for å kunne gripe inn dersom arrangementer medfører risiko for ordensforstyrrelse, vold eller terror:

– Politiets oppgave er å sikre rammene for ytringsfriheten og beskytte de som ønsker å bruke den. Det er verken i politiets oppgave eller mandat å gripe inn og stanse ytringer de tror kan føre til ordensforstyrrelser. Dersom de gjør det, er det per definisjon forhåndssensur, noe som er i strid med Grunnloven.

Amundsen sier trusler og vold er helt uakseptable reaksjoner på lovlige ytringer.

– Politiet må slå hardt og kontant ned mot alle som forsøker å hindre demokratiske ytringer med ulovlige midler, sier Amundsen.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt sier det ikke er aktuelt å endre norske regler, skriver Klassekampen.